Brevet - Ann-Mari Andersen
Jeg dør og jeg vokser
De fargede lys forsvinner bak fjelltoppen
som sakte må gi plass til deg, mørket
Jeg står imellom rødglødende skyer
som danser i lyset bakom
og skyggene i mørket
som sakte beveger seg
og er klar til å fange meg
Jeg prøver å stå stille
hengende og levende i sterke røtter
Jeg fanger tonen til de andre
som både er blitt gule og gråe
som sakte gir etter for kulden og mørket
Faller døende, men syngende
ned på den kalde bakken
Jeg leter etter sangen jeg skal synge
når min tid er inne
Sakte kommer den og jeg synger av full hals
alt jeg klarer
For jeg kommer tilbake
når vårsolen smelter deg bort
kommer jeg tilbake
Jeg vil vokse fram i sollys og varme
med rent regn fra de blåe dråper
Jeg vil spre mine gener
og jeg vil glede deg, menneskebarn
så lenge jeg får lov
Men det bestemmer bare du
Vi sees om en tid om du vil det, menneske
Hilsen Moder Jord