Brevet - Ann-Mari Andersen

Jeg dør og jeg vokser

De fargede lys forsvinner bak fjelltoppen

som sakte må gi plass til deg, mørket

Jeg står imellom rødglødende skyer

som danser i lyset bakom

og skyggene i mørket

som sakte beveger seg

og er klar til å fange meg

Jeg prøver å stå stille

hengende og levende i sterke røtter

Jeg fanger tonen til de andre

som både er blitt gule og gråe

som sakte gir etter for kulden og mørket

Faller døende, men syngende

ned på den kalde bakken

Jeg leter etter sangen jeg skal synge

når min tid er inne

Sakte kommer den og jeg synger av full hals

alt jeg klarer

For jeg kommer tilbake

når vårsolen smelter deg bort

kommer jeg tilbake

Jeg vil vokse fram i sollys og varme

med rent regn fra de blåe dråper

Jeg vil spre mine gener

og jeg vil glede deg, menneskebarn

så lenge jeg får lov

Men det bestemmer bare du

Vi sees om en tid om du vil det, menneske

Hilsen Moder Jord