flyplass "Sheremetievo" av Larisa Tarasova gjendiktet av Elna Viola Pareli

Menneskerekka var lang som et ondt år

Som melkekøene i barndommen, som et åpent sår

Igjen stod hun i en eviglang kø,

Den unge, som nesten var i ferd med å dø

Hun ble ikke innsjekket som de andre

flauheten fikk øynene hennes til å vandre

mot golvet, hvor skulle hun ellers se

detektoren gav henne ingen fred

Hvor ble det av den personlige integritet

Sa en norsk kollega, husker ikke hva han het

Hvorfor hyle dette ut, om pacemakeren hennes

Skjønner godt at en ungdom vil gremmes

Jeg stod mellom barken og veden