Illusjon av en vei - Ekaterina Belous (gjendiktet av Johannes Eines)

Illusjon av en vei: Jeg bestiger et fjellpass.

Her er ikke et tre, ikke en busk eller en sti.

Ingen fugl, ingen små dyr.

Var det dette jeg ønsket meg?

Halvskallete koller bevarer sin ironiske tause trass.

Skyer virvler i den buete høyden.

Himmelen strømmer lik blå krimplin.

Jeg fryser i vinden, uten ski, uten ryggsekk.

Over jordens hvite flate med snø til bøygen.

Kløftene er fylt med dyp blå.

Drømmer svever som fremmede over steinurene.

Stjernene dveler over hodene våre.

Fødes og melter i ubevegelige skyer grå.

Den fjerne skråningen er linjert som skyggebaner.

Det skulle bli så deilig å kjøre ned på fjellski.

Med motebriller og skistøvler.

Sammen med muntre og skamløse venner med faner.

Det er mennesker og varme der borte. Fjerne lys.

Illusjon av en vei: Jeg skal gå og søke nattely.

Ved middagstid blir det snøstorm. Sporene forsvinner.

Ved middagstid blir det snøstorm. Det er mye snø utenbys.