Langs fjordene - av Max Saltykov

Gjendikter

Langs fjordene drikker fiskeværenes

svaler lydløst tåken fra trekrus.

Fugler som har skutt fram

sine bryst av leire,

luller og rister havet.

Hus malt som fløyter for barn,

is i stikkontaktene og vinduet

har ikke glass. Under støvler i

trange smug knirker krystaller,

derfor alt dette lys! Vannkvinnen,

i fødsel trår hun sakte,

sukker i stillhet, snur seg tungt

i en steinete seng, føler rystelsen fra dypet.

Ståldampere skjærer himmelen,

måker gråter,

snapper brød

som om tiden er kommet,

som om fødselsvannet synker

som om alt blir til daggry i dype kløfter.

- fra norsk-russisk diktsamling Mellom to stemmer -

oversatt av Henning Wærp