Måneblomst - Eva Mari Amundsen

Hun var hans egen måneblomst, så øm og mild om natten.

De levde under stjernene, hun og han og katten.

Tiden kom og krevde dem. Arbeid, barn og hund.

Så slet de litt med søvnmangel, katten, han og hun.

Solen skinte hjerteløst på skitt og rot i hus.

Måneblomsten falmet, katten fanget ingen mus.

Noen år med mas og slit, det måtte de jo klare.

Så en natt hun åpnet seg og blomstret for ham bare.

Måneblomst er hel igjen, de nyter stjernenatten.

Livet leves after eight, syns han og hun og katten.